Litt historie ved 125 års jubileet 2005

Thorbjørn Johan Sanders jubileums-tale:

Bergen i 1880

Det er naturlig at vi prøver å tenke oss tilbake til den tiden Bergens Døvstummeforening ble stiftet. De døve i Bergen var nesten usynlige før 1850. Det året fikk byen døveskole, Bergens Døvstumme-Institut, som startet opp i Cort Piilsmuget.

Fra omkring 1860 begynte vi å få et døvemiljø i byen, mest unge menn, for de fleste jentene reiste hjem på landet etter skoletiden, og ble der.

I helgene kunne de døve som var konfirmert samles på døveskolen. De ble flere og flere, og i 1880 var de blitt så mange at døveforeningen ble stiftet, på døveskolen, som da holdt til i Nygaten 5, og med døveskolens bestyrer som første formann.

Ja, 1880: Norge var under Sverige. Vi hadde svensk konge, Oscar II. Bergen hadde rundt 45.000 innbyggere. Norge hadde under 2 mill. innbyggere. Dampskipet ”Jupiter” satte en fantastisk rekord med bare 32 ½ time fra Oslo til Bergen!

Hvem stiftet foreningen?

Vi har to personer som vi har likestilt som stiftere av foreningen. Egentlig er det mer riktig å si at de tok initiativ.

Lars Martin Larsen tok et klart initiativ allerede i 1875, men måtte gi opp. Det var synd, for vi kunne ha slått Oslo, som fikk sin forening i 1878.

Christian Teige var nestemann. Han gikk rundt til de døve med en liste. De som ønsket en forening, skrev seg på listen, og med denne listen gikk Teige til skolebestyrer Waage. Det førte til stiftelsesmøtet 30. mai 1880.

I dag er det naturlig å takke de to for det som hendte for 125 år siden.

Vi har et merkelig forhold her:

Christian Teige hadde en bror, Ole, som også var med på stiftelsen. Ole ble omtalt som byens beste skreddersvenn. Han var skredder for vår bys berømte Christian Michelsen.

Da Christian Michelsen som statsminister i 1905 tok imot kong Haakon, hadde den døve Ole Teige sydd ny dress til ham.

4 år senere, ved åpningen av Bergensbanen i 1909, bodde kong Haakon her i huset. Han var gjest hos enken Sophia Jebsen og sov oppe i 2. etasje, det rommet som vi nå kaller ”Kongerommet”.

Kart over Bergen 1880

Hvordan så Bergen ut i 1880? Og hvor bodde de døve i byen?

Vi har fått hjelp av Oppmålingsavdelingen i Bergen rådhus. Der hadde de nøyaktige kart, delt opp i 28 store deler, med alle gatene i 1880.

Så fikk vi opplysninger fra folketellingen på den tiden.

Ved folketellingene den gangen ble det notert om personene hadde handikap.

Vi fant 35 navn med opplysningen ”Døvstum”, med adresser, og delvis opplysninger om yrke.

Rune Anda har jobbet med å finne ut hvor de døve bodde på bykartet, og så krympet kartet.

Resultatet er ferdig i dag, og vi har det her i huset.

Her har vi navn, adresse og delvis yrke for de 35 døve, og det er merket av på kartet hvor de bodde!

Fra året 1891 har vi flere opplysninger om antallet døve i byen og deres yrker.

Dette har vi også fått med som et spennende tillegg til kartet.

Lokallaget av Norsk Døvehistorisk Selskap vil gjerne overrekke dette til Bergen døvesenter, og håper det får en fin plass her i huset.

Betydning før/nå?

Da døveforeningen var stiftet i 1880, kunne arbeidet begynne med å bedre døves forhold i samfunnet, det som også i dag er den viktigste oppgaven.

Gjennom de 125 årene som har gått, tror jeg at mange har tenkt at en dag blir en organisasjon som vår unødvendig. Jeg mener selv at det må være et mål for oss og for samfunnet at Bergen Døvesenter og Norges Døveforbund skal bli overflødig. Men dessverre får vi stadig bevis for at vi fremdeles trenger en organisasjon som ivaretar våre interesser.

Vi trenger fremdeles en kamp-organisasjon som kan synge ut når det hørende samfunnet ikke ser og ikke hører eller ikke forstår.

Vi må hjelpe myndighetene både sentralt og lokalt for at de mange tusen som er hørselshemmede skal kunne trives i vårt land og vår by.