Artikkelen sto i Signos internblad "Oss Imellom", mai 2006:

(Gjengitt i www.bgds.no med tillatelse)

Hvordan bli bedre i tegnspråk?

Og hvorfor…

Av opplæringsseksjonen, Conrad Svendsen Senter

v/Linda Stadshaug

Å bli bedre i et språk, krever en innsats. Dette gjelder i tegnspråk, som i andre språk. Hva gjør du for å bli bedre i tegnspråk? Hvor ofte prøver du å snakke tegnspråk? Eller blir det mest norsk med tegn til?

Det første spørsmålet man kanskje må stille seg er: Vil jeg lære tegnspråk? Og hvorfor skal jeg lære det? Det har vi lyst til å si litt om først. Det neste spørsmålet blir da: Hvordan kan jeg bli bedre i tegnspråk? Der har vi også noen tips å komme med.

Vil jeg lære tegnspråk?

Bladet du nå leser i, Oss i Mellom, er beregnet for ansatte i Signo sine virksomheter. Alle disse virksomhetene har det til felles at de gir tilbud til hørselshemmede. Sannsynligheten for at du som leser dette er en av de ansatte i Signo, er dermed stor. I Signos nyeste hefte om verdier ”Basistenkning – en kommunikasjon om verdier og retning” står det (side 8): ”Siden fellesnevneren for våre målgrupper er hørselshemming, har tegnspråk en fremtredende rolle i våre sammenhenger.”

Når vi selger dyre plasser til kommuner og bydeler, så er det nettopp tegnspråket vi selger. Hvis ikke beboerne/ arbeidstakerne/ brukerne hadde hatt bruk for tegnspråk, så ville de heller ikke hatt bruk for Signo. Dette bør forplikte til at tegnspråk er noe som skal prioriteres.

Det å velge å jobbe i en av Signos virksomheter er aldeles frivillig. Det finnes nok av lignende bedrifter som har mye av det samme som Signo-virksomhetene, bare ikke tegnspråket. Så valgmulighetene er der, dersom du ønsker å velge bort tegnspråket.

Men, dersom du fremdeles jobber i Signo, så har du også valgt tegnspråk. Mulighetene til å praktisere tegnspråk, avhenger av hvor du jobber. Noen tenker kanskje at ”ja men, min avdeling har jo få døve ansatte” eller ”de beboerne jeg jobber med har så lite språk”, så vi klarer oss fint med noen få tegn. Hva med når du er i fellesarealer der mange døve er til stede? Hvilke krav stiller du til deg selv? Hva med samarbeid med andre døve kolleger, selv om de ikke nødvendigvis jobber på din avdeling? Hva med de døve beboernes språkutvikling, hvis de ikke er i et tegnspråkmiljø?

Misforståelser ved bruk av tegn til tale

Det skjer ofte at hørende velger å bruke tegn til tale med stemme. Dette kan være en ok form for kommunikasjon, men man bør være obs på at det kan skje mange misforståelser, når man blander to språk på den måten. Mange misforståelser skjer og her er noen av de vanlig årsakene til at det blir sånn (hentet fra artikkelen ”Tenk visuelt!” fra januar 2006, skrevet av Camilla Foote, tolk på Rycon,):

J        ”Tid” uttrykkes på helt ulike måter på tegnspråk og på norsk. Med tegn til tale kan det ofte bli forvirring rundt: Er det som det snakkes om noe som har skjedd eller skal skje?

J        Det finnes tegn-løsninger for hver norske mening, men det finnes ikke tegn for hvert norske ord. Det holder derfor ikke alltid å sette tegn på de norske ordene, for å gjøre seg forstått. Eksempel ved bruk av ordene ”svinn”, ”demotiverende”, ”egnet”. Dette vil uttrykkes på en annen måte på tegnspråk, men hva velges når det brukes tegn til tale?

J        Mange ord og uttrykk på norsk betyr flere ting. Hva uttrykker det når du bruker det i tegn til tale? F.eks.: ”Det er ren rutine”. På tegn til tale vil man antagelig bruke tegnet for ”ren” (i motsetning til ”skitten”), men i denne sammenheng betyr det ”bare”.

J        Ofte glemmes nektelser på tegn til tale. De fleste har lært på tegnspråkkurs at de ikke skal bruke tegnet ’IKKE’ på tegnspråk, men heller riste på hodet. Når de da bruker tegn til tale, glemmer de ofte å riste på hodet og innholdet blir det motsatte av det man ønsker å si. F.eks.: ”Jeg fikk ikke gitt medisiner i dag tidlig”. Misforståelsene kan ha store følger…

J        Ofte når samtaler går på tegn til tale med stemme, går turtaking på hørendes premisser. Det vil si at hvem som tar ordet styres av lyd, hvem man hører snakke og ikke av det visuelle. Ved bruk av tegn til tale med stemme kan døve dermed miste mye informasjon, fordi de ikke gis mulighet til å se hvem som snakker og mister dermed første del av setningen.

J        En del norske uttrykk kan være vanskelig å oppfatte for de som har norsk som fremmedspråk (bl.a. døve). Det kan være med på å skape misforståelser. F.eks.: ”Jeg holder en knapp på…”

J        Ved bruk av tegn til tale forsvinner ofte mimikken og språket blir monotont. Det kan da være vanskelig å forstå innholdet og kan rett og slett bli kjedelig å avlese i lengden.

Hvordan bli bedre i tegnspråk?

Hvis du så ønsker å bli bedre i tegnspråk, må du bruke tegnspråk. Når du snakker norsk med stemme og putter på tegn, blir du ikke bedre i tegnspråk, men du kan utvide tegnforrådet ditt på den måten. For å bli god i tegnspråk gjelder samme forutsetninger som for å bli god i andre språk. Den beste måten å bedre sine kommunikasjonsferdigheter i fransk, er å faktisk bo i Frankrike. Man kan lære litt av å lytte til kurs på lydbånd, lese fransk, men for å bli virkelig god, må man snakke med de som kan fransk best: Nemlig franskmenn.

Den beste måten å bedre sine kommunikasjonsferdigheter i norsk tegnspråk, er faktisk å være i ”døveland”. Men hvor reiser man for å komme dit? Følgende tips kan være nyttige for deg som virkelig har lyst til å bli god i norsk tegnspråk, og ikke bare i norsk med tegn til (tegn til tale), som ikke er tegnspråk!

Oppsøk plasser hvor døve møtes

Når du gjør dette, vær da bevisst på å konsekvent bruke tegn hele tiden! Prøv så godt du kan å kutte stemmen. Det gjør ingenting om du ikke kan perfekt tegnspråk, det viktigste er at du prøver (hvis ikke, er det jo ingen vits å reise til ”døveland” for å lære tegnspråk). Dersom du snakker norsk uten tegn i ”døveland”, vil det si at du ekskludere døve i sitt eget miljø! Dersom du synes det er skummelt å reise til ”døveland” alene, så allier deg med en av dine døve kolleger eller gå flere sammen.

Eksempler på plasser du kan oppsøke

(disse forslagene er mest beregnet på folk i Osloområdet, men kan fint overføres til tilsvarende aktiviteter i andre byer):                                              

J        Dra på forestillinger med Teater Manu (tegnspråkteateret), de har mange flotte forestillinger! Forestillingene gjennomføres enten med stemmeskuespillere eller stemmetolk, slik at du også kan ta med deg din hørende, ikke-tegnspråklige familie. De har også barneforestillinger. Se program på deres nettside www.teatermanu.no

J        Dra på kulturkafé i Teater Manu. De holder til på Grünerløkka (Schleppegrells gate 32). Se informasjon på www.teatermanu.no eller www.zoom.coip.no

J        Oppsøk døveforeningene (Oslo, Romerike, Drammen etc). Du finner linker til informasjon om deres aktiviteter på www.deafnet.no. Døveforeningene arrangerer bla. foredrag om ulike temaer, pubkvelder, stand up etc.
Oslo Døveforening: www.odf.no

J        Døvekirka i Oslo arrangerer i oddetallsuker:
Torsdag, middagsservering kl 16
Søndag, Gudstjeneste med påfølgende kirkekaffe, kl 11
I tillegg arrangerer de basar en gang i året.

J        Hvert år (ca oktober/november) arrangeres Døves Kulturdager i ulike byer i Norge. Det er en helg med ulike teaterforestillinger, ulike stands, utstillinger, pubkveld, fest med middag og mye sosialt. Info finner du på www.kulturdagene.net

J        Vær bevisst på hvilke miljøer du velger i dagliglivet på arbeidsplassen. F.eks i lunsjen: vil du lære tegnspråk, sett deg der det brukes tegnspråk.  

Andre konkrete tips for å bli bedre i tegnspråk

J        Tegn til tale gjør deg altså ikke bedre i tegnspråk. Skal du bli bedre i tegnspråk, bør du kutte stemmen oftere. Prøv først i en-til-en samtale med døve (både beboere og dine kolleger). Stemmen er i disse situasjonene ikke til hjelp for noen: Den døve hører ikke stemmen din likevel og den påvirker ditt språk til å bli norsk og ikke tegnspråk.

J        Se på tegnspråknyhetene kl 17.55 mandag-fredag. Dette er avansert stoff og vanskelig både for nybegynnere og viderekomne, men likevel kan du kanskje plukke opp noen tegn. Ha for eksempel mål for deg selv at du skal lære deg ett nytt tegn hver gang du ser nyhetene.

J        Øv på avlesning ved å se tegnspråk fra videoer, internett eller dvd/cd rom. Mange virksomheter i Signo har videoer og dvd’er til utlån. På nett finnes det også mange gode tegnspråksider hvor du kan øve opp din avlesning på aktuelt stoff. Prøv for eksempel disse sidene:
www.tegnwebben.no
www.zoom.coip.no

J        Prøv å oversett tekster relatert til din jobb. Bruk for eksempel ½ t pr uke, jobb gjerne sammen med andre, oversett individuelle rapporter, referater fra møter og annet stoff aktuelt på din avdeling.

J        Ta opp på din avdeling, hvordan ønsker dere å bli bedre i tegnspråk? Hvilken språkform har dere valgt på avdelingsmøter, overlappingsmøter etc? Bruk av tolk? Tegnspråk? Tegn til tale?

Det er morsomt å være god i tegnspråk og god kan du bli hvis du vil, men det kommer ikke av seg selv. Lykke til!

Referanser:

Signos verdihefte 2006: Basistenkning – en kommunikasjon om verdier og retning

Camilla Foote, tolkeavdelingen på Rycon, 2006: Tenk visuelt!