Rapport fra studietur til Stockholm, 09. – 13.05 2005

Mandag 9. mai la elevene i 9. og 10. klasse ut på studietur til Stockholm. Vi hadde spart til denne turen i to år, og gjennom det siste året var det bygd opp en god kontakt med elever og lærere på Manillaskolan. Spenningen var til å ta og føle på da vi endelig sjekket inn på Flesland. Vi hadde valgt den billigste reisemåten, så vi fikk fire timer ventetid på Gardermoen før vi gikk om bord i Stockholmflyet. Men det var ingen som klagde på dette.

Fra Arlanda tok vi fjärrtoget sørover mot Stockholm og videre til Flemingsberg, Huddinge. Vi hadde forgjeves prøvd å skaffe rimelig overnatting i Stockholm by, så alternativet ble leie av fem røde stuer på Slottsbro Camping, Huddinge. Dette viste seg å være ganske ideelt, men litt kronglete kommunikasjonsmessig.

Tirsdag 10. mai la vi i vei til Manillaskolan. Det var dette elevene hadde gledet seg til, og de kunne ikke vente med å komme fram tidlig nok. Med vårt nyinnkjøpte Stockholmskort gikk vi på buss 69 fra Centralstasjonen, og den tok oss rett til Djurgården og skolen.

Et mektig og ærverdig bygg kneiste der Djurgårdsvägen og Manillavägen møtes. - Så stor skole! utbrøt alle elevene. Vi fant kontoravdelingen, og der ble vi hjertelig mottatt av biträdande rektor Birgitta Sandberg. Snart kom Olle, en av lærerne vi hittil bare hadde sett på videobrev. Han førte oss til klasserommet der det første møtet mellom elevene skulle foregå. Etter at Olle hadde orientert oss om dagens opplegg, var det tid for elevene å vise sine presentasjoner. De svenske elevene fortalte om Manillaskolans historie opp gjennom tidene, og våre elever fortalte om Hunstad skole og Bergen by. Begge gruppene fulgte nøye med på hverandres presentasjonene. Det var tydelig at en del tegn gikk hus forbi, men det var en uttalt vilje til å forstå hverandre.

Manillaskolan

Manillaskolan, eller som den het før, Allmänna Institutet för blinda och dövstumma, er Sveriges første skole for blinde og døve barn og ungdommer. Skolen ble anlagt i 1809 av Pär Aron Borg. De første årene lå skolen i Drottningsgatan i Stockholm. I 1812 flyttet skolen ut til Djurgården. I starten var skolen en internatskole, men etter 1979 har det ikke bodd elever på skolen. I dag er det 150 faste elever og 105 ansatte ved skolen.

Den nåværende bygningen ble reist i 1864, og er svært godt vedlikeholdt. Den siste oppussingen skjedde i 1995, og skolen fremstår i dag som et praktbygg der det er lagt stor vekt på elevenes behov for synsinntrykk. Varierende farger på veggene letter orienteringen i det store bygget. På lærerrommet assosierer tapeter og møbler til 1800-tallets salonger, og i kirkerommet er den opprinnelige fargesettingen rekonstruert. Her fins også et orgel som ble gitt skolen av den berømte sangerinnen Jenny Lind. Denne vakre salen blir brukt ved fellessamlinger og høytidelige anledninger.

Pär Aron Borg

På Pär Aron Borgs tid var det ingen fast undervisningsmetode for døve i Sverige. Han konstruerte et eget svensk håndalfabet, og brukte tegnspråk og håndalfabet i undervisningen. Borgs alfabet blir anvendt fremdeles, og det skiller seg ut fra øvrige håndalfabet i Europa.

Ossian Borg

Pär Aron Borg var rektor ved Manillaskolan fram til sin død i 1839. Da tok sønnen Ossian Borg over, og dette medførte store forandringer for undervisningen ved skolen. Pär Aron hadde lagt stor vekt på håndverksmessig utdannelse for elevene, og alt ble formidlet med tegn. Med Ossian i rektorstolen ble det en vridning mot mer teoretisk undervisning, og det ble undervist etter den såkalte orale metode. Dette undervisningsprinsippet holdt stand helt fram til midten på 1970-tallet, da tegnspråket ble anerkjent som et eget språk.

Besøket på Manillaskolan

Etter elevenes presentasjoner, var det tid for varm lunsj. Våre elever spiste sammen med elevene, mens vi spiste med det øvrige personalet og elever fra det øverste trinnet. Her fikk vi hilse på skolens rektor, Anita Bengtar. Hun tok seg også tid til å svare på alle spørsmålene vi hadde.

Olle delte elevene inn i grupper med svenske og norske elever, og sendte dem ut på omvisning på skolen. Selv tok han seg av omvisningen for oss norske lærere. Manillaskolan er imponerende. Det ser ikke ut til å være spart på noe. Underveis sammenlignet vi norsk og svensk skolesystem for hørselshemmede, og det viste seg å være flere likhetspunkter enn ulikheter. Vi opplevde få språkvansker selv om Olle er døv og brukte sitt svenske tegnspråk og håndalfabet, og det ble en svært informativ rundtur på skolen.

Vi gikk ut av hovedbygningen og så den ærverdige gymnastikksalen som ble innviet i 1870, og som i dag framstår som et moderne bygg.

Som avslutning på dagen arrangerte Olle slåballkonkurranse mellom de to nasjoners elever. Sverige vant!

Videre program

Hovedmålet for studieturen var tredelt. For det første skulle vi bli kjent med en svensk skole for hørselshemmede, for det andre skulle vi se på Stockholm by, men viktigst for elevene var det nok at de skulle få anledning til å erfare å kommunisere med døve fra et annet nordisk land.

Elevene på Manillaskolan var ferdig på skolen etter slåballkonkurransen, og dagen etter hadde de fri på grunn av at det var planleggingsdag for lærerne. Likevel valgte mange av elevene å følge oss til Dukis, et ungdomssenter for døve som lå sentralt i Stockholm. Her spilte elevene bordtennis, biljard og dataspill og ble bedre kjent.

Neste dag skulle vi se mer av Stockholm, og første post på programmet var et besøk på Vasamuseet. Den fascinerende historien fikk vi presentert på storskjerm, og etterpå vandret vi rundt skipet og beundret utsmykningen fra 1600-tallet. Da vi kom ut fra Vasamuseet, møtte flere av de svenske elevene opp etter avtale, og vi spiste lunsj sammen med dem. Igjen ble det et besøk på Dukis før elevene ga uttrykk for ønske om shopping. Våre svenske venner stilte villig opp, og viste elevene hvor de skulle gå for å finne det de ville ha.

Torsdag var siste dag, og på programmet sto å bese Det Kungliga Slottet og Gamla Stan før vi avsluttet oppholdet med et besøk på forlystelsesområdet Gröna Lund. Vi var heldige og fikk med oss stramme slottsvakter som marsjerte forbi oss. Etterpå vandret vi langsomt gjennom de sjarmerende gatene i Gamla Stan og ned til sjøen på sørsiden. Her tok vi Djurgårdsbåten forbi Skeppsholmen og over til Gröna Lund. Olle kom sammen med to andre lærere fra Manillaskolan og deres elever, og så ble vi loset gratis inn hovedporten.

Før vi sa farvel til vårt svenske vertskap, overrakte vi gavene vi hadde med til rektor ved Manillaskolan, Olle og de andre lærerne, samt norsk sjokolade til de hyggelige svenske elevene. Da tiden på Gröna Lund rant ut, fikk elevene det veldig travelt med å utveksle adresser og de siste hilsener. Kontakten var tydelig opprettet og skulle videreføres!

Studieturen til Stockholm ble på alle måter vellykket. Det eneste elevene hadde noe å utsette på da vi reiste hjem, var at vi skulle ha vært der lenger!

Vi vil rette en stor takk til våre støttespillere som har vært med på å gjøre denne studieturen mulig.

Hunstad skole, 15.05 2005

Martin Skinnes Lin Didriksen Eli Røynstrand

De fortalte om turen i døvesenteret torsdag 16. juni