Tolketjenestens arrangement 31. oktober 2006

i Bergen Døvesenter kl. 18.00-21.00

 

Brukerseminar

 

Tolketjenesten ber om at brukerene svarer ja når de spør om man kan ta med en eller to tolkestudenter på oppdrag. På den måten kan studentene få god praksis erfaring og god støtte/veiledning av de godkjente tolkene. Men det er brukeren selv som avgjør. Noen kan føle at oppdraget ikke egner seg for studenttolk, så et nei blir naturligvis akseptert.

 

Det var 17 påmeldte deltakere fra brukergruppen - både tegnspråkbrukere og skrivetolkbrukere, samt ca 10 fra tolketjenesten til stede under brukerseminaret. De tre timene ble fort altfor kort. Etter interessen å dømme hadde det kanskje vært en tanke å arrangere to-tre dagers seminar. Brukerne hadde mange spørsmål, og det var mer å spørre om. Man var sugen etter svar, oppklaring, forklaring eller hva det måtte være. (Se kunngjøringen.)

 

Foto: RA

 

 

Døvesenteret har forlengst innbudt brukerne å komme med spørsmål som vi videreformidlet til tolketjenesten. Svar ble lagt ut på hjemmesiden (se denne: http://www.bgds.no/bodyFrame/Tolkesaker/sporsmaal/tolk-sp-sv.htm) og i Budstikken. Men det er nok slik at de beste spørsmålene, de beste bakgrunnsforklaringene, de beste og klargjørende svarene vil komme når man er samlet, som på et slikt seminar.

 

 

Det var ikke bare spørsmål og svar på seminaret 31. oktober. Tolketjenesten v/Kjersti Ørnhaug informerte om den nye Arbeids- og Velferdsetaten, der Trygdeetaten og Rikstrygdeverket er slått sammen med aetat til Arbeids- og Velferdsetaten (NAV).

 

Hjelpemiddelsentralen heter nå: NAV Hjelpemiddelsentralen i Hordaland

Rikstrygdeverket (RTV) heter nå: Arbeids- og velferdsdirektoratet

 

Hvem har rett til tolkehjelp?

Jo, brukeren må fylle inngangsvilkårene for medlemskap i folketrygden. Lov om folketrygd (§10-7 f og g) definerer brukere som har rett til tolketjenester slik: "En hørselshemmet er en person som er døv eller har så sterkt nedsatt hørsel at vedkommende ikke er i stand til å føre en samtale ved hjelp av et egnet hjelpemiddel" (her var man uenige om definisjonen er tydelig nok eller om den setter alvorlige begrensninger).

 

Se forskriften her

 

§ 10-7, bokstav f:  tolkehjelp for hørselshemmede, (586)

Ifølge forskrift 15. april 1997 nr. 320 om stønad til tolkehjelp for hørselshemmede, gis stønad til medlem som er døv eller har så sterkt nedsatt hørsel at vedk. ikke kan føre en samtale ved hjelp av egnet hjelpemiddel. Formålet med stønaden er å sette den hørselshemmede i stand til å fungere i dagliglivet eller i høvelig arbeid, til å gjennomføre opplæring eller utdanning og til å motta helsetjenester som omfattes av folketrygdloven kapittel 5 og poliklinisk undersøkelse og behandling gitt av helseforetak. Utgifter dekkes i den utstrekning de er nødvendige. Forskriften inneholder ellers regler om beregning av takster og tid, om reise- og oppholdsutgifter m.m.

 

§ 10-7, bokstav g:  tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde, (587)

Stønaden er nærmere regulert i forskrift 15. april 1997 nr. 321 om stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde. Ifølge § 1 må medlemmet ha en så alvorlig grad av kombinert syns- og hørselshemning at evnen til å ferdes ute og evnen til å kommunisere med andre på egen hånd eller ved hjelp av egnede hjelpemidler er vesentlig innskrenket. Formålet med stønaden er å hjelpe den døvblinde til å kunne fungere i dagliglivet eller i høvelig arbeid, å gjennomføre opplæring eller utdanning og til å motta helsetjenester som omfattes av folketrygdloven kapittel 5 og poliklinisk undersøkelse og behandling gitt av helseforetak. Utgifter dekkes i den utstrekning de er nødvendige. Forskriften inneholder ellers regler om beregning av takster og tid, om reise- og oppholdsutgifter m.m.

Kjersti var også inne på ulike punkter (hun rakk ikke å gå gjennom alle punktene tirsdag kveld):

 

* Hvem yter tolkehjelp i Hordaland

 

   NAV / Tolketjenesten i Hordaland

   - daglige gjøremål (rett til tolk ikke hjemlet i annet regelverk)

   - på arbeidsplassen

   - høyskole / utdanning

   - lege/helsetjenester

   - bestilling fra "Andre betalere": Politi, rettsvesen, sykehus, offentlige etater

 

   Hordaland Fylkeskommune

   - ansvar for brukere i videregående skole / opplæring

   - har egne tolker ansatt som betjener hele fylket

 

   Bergen Kommune

   - ansvar for brukere / elever i grunnskolen samt informasjon overfor foresatte

   - kan ansette tolk på skoler ved behov

 

 

Formidling og rutiner

 

* Bestilling til Tolketjenesten må inneholde nødvendig informasjon:

- dato, klokkeslett, varighet, tolkested og oppmøtested

- navn på bruker samt antall brukere

- tolkemetode

- tema, behov for spesiell kompetanse e.l.

- når trenger bruker tilbakemelding

 

* Ønske om tolk

- tolk kan ikke ta imot direkte bestilling, må gå gjennom Tolketjenesten

- ønsker etterkommes så langt det er mulig

- i tillegg vurderes innhold og kompleksitet, faglige kvalifikasjoner, habilitet, kontinuitet, varighet/lengde, kjønn/alder, tilgjengelige ressurser

 

* Når man ikke finner tolk i Hordaland...

- andre Tolketjenester kontaktes med forespørsel

- Tolketjenesten kan ikke kontakte tolker i andre fylker direkte

 

* Ved sykdom eller akuttbestillinger kan en bruker "miste" den tolk som er tildelt på kort varsel

 

* Tolketjenesten må iblant prioritere oppdrag

- Se nasjonal Standard

 

 

 

Samarbeid med bruker

 

* Tolketjenesten ønsker samarbeid med bruker

 

* Diskutere oppdrag

- f. eks. tema

- behov for kompetanse

- tidligere erfaringer

- ønske om tolk

- behov for / ønske om tilbakemelding underveis

- med mer

 

* Gjennomfører møter ved behov f.eks. ved reiseoppdrag, skole etc.

* Hva ønsker bruker?

* Ligger det begrensninger i "systemet"?

 

 

 

Tolk på arbeidsplass

 

* Forslag i statsbudsjett: Ny organisering fra 1. januar 2007

 

* Tolkene som i dag er ansatt innenfor ordningen:

- fast arbeidssted på bedrift

- ansatt ved NAV Hjelpemiddelsentralen

 

* NAV hjelpemiddelsentralen får arbeidsgiveransvar

 

 

Se oversikt over ulike måter å kontakte tolketjenesten på

 

 

 

 

Man lurte ellers på om man kan sende sms-melding via 149-teksttelefonsentralen som så videreformidler til 110 (brann), 112 (politi) eller 113 (ambulanse) - omtrent slik som teksttelefonens nødnummer 1412 gjør.

 

Vi har fått kommentar fra Rita Granmo, avdelingssjef Teksttelefon ved Opplysningen AS, 1. november 2006:

 

Nødtelefon er 1412 og kun det. Ikke mulig å sende nødmelding via sms.

 

Men så har man mulighet til å sende sms til 149. Dette er ikke en nødtjeneste da det kan forekomme ustabilitet i nett, og svartid er som regel 2-3 minutter normalt, mot 1412 hvor det er kontant svartid, noe som også er krav for en nødtjeneste.

Men selvføgelig sender man sms til 149 og skriver nød blir den behandlet som NØD. Vi har muligheter og lete frem nr til nødinstanser via 149 også. Det er bare at vi kan ikke garantere svartid og de krav via sms som stilles til en nødtjeneste. Og sender man sms må man også være konkret og skrive hvor man befinner seg.

Det samme gjelder jo hvis man i forvirring og gammel vane ringer 149 istedefor 1412, den blir behandlet på 149 men svartid og kø gjør at dette kan ta tid.

 

 

Se ellers informasjon fra Tolketjenesten i Hordaland som vi la ut på vår hjemmeside 27.09.2006