Intervju med trener Jack Oterhals

Torsdag 4. oktober 2007: Jack Oterhals er trener i Bergen Badmintonklubb og ble med til Tyskland som trener for de norske jentene. Han har trent dem iblant, men er ikke jentenes hovedtrener i Bergen.

Hva synes du om mesterskapet?

Det har vært flott å få muligheten til å være til stede på dette mesterskapet. De tyske arrangørene har vært meget dyktige og rammen rundt mesterskapet er fantastisk. Alt fra henting på flyplassen, og god hall med gode lysforhold og spill på matter, dommere i alle kamper samt dataskjermer i enden av alle kamper har vært veldig fint. Dataskjermene har gjort det lett å følge med på alle kampene.

Arrangørene har også laget et fint system i hallen for salg av drikke og mat. Det eneste jeg skulle ønske var litt annerledes, var at kampene kunne vært spilt litt tettere, da det blir mye venting mellom kampene med et fast oppsatt tidsprogram.

Vil du mene at de beste døve badmintonspillere som du har sett her, damer eller menn, er fullt på høyde med de beste hørende i Norge?

De beste herrespillerne er på høyde med de fleste av de beste spillerne i Norge. Vi har kanskje 2-3 spillere som er bedre, men det er litt vanskelig å vurdere når en ikke har sett dem spille i samme turnering. Når det gjelder damespillerne, er de beste bedre enn de beste norske hørende spillere. Ellers er jeg imponert over det høye nivået på mange av spillerne. Det har vært mange gode og spennende kamper.

Hva har du å si om de norske jentenes innsats her?

Jeg er fornøyd med de norske jentenes innsats. Lill-Beate vant sin pulje etter jevnt over godt spill, spesielt i den andre kampen. I det videre cup-spillet møttte hun en tysk jente som denne gangen var litt for sterk for henne, men ved neste anledning er det absolutt mulig å vinne over en spiller på det nivået.

Lena Mei visste vi ville få to vanskelige kamper i sin pulje. Hun begynte litt nervøst, men kom godt tilbake og fikk vist hva hun kan. Det ble dessverre to tap, men Lena  Mei kommer sterkt tilbake ved en senere anledning.

I double fikk jentene W.O. i første runde. I andre runde møtte de et russisk par som var store favoritter. Første sett ble noe usikkert, men i siste del av andre sett spilte jentene helt jevnt med de russiske jentene. En flott innsats.

Med tanke på Deaflympics (OL for døve) i Taiwan 2009, hvilke råd vil du gi til Lill-Beate og Lena Mei?

Badminton er en meget krevende idrett som kombinerer fart, styrke, spenst, kondisjon, koordinasjon, teknikk og taktikk. Alt dette bør det jobbes med i treningsarbeidet. Hvis jeg skal nevne noe som Lena Mei og Lill-Beate spesielt bør trene på, er det sikkerhet og plassering av slagene, bevegelse på banen (fotarbeid) samt noe mer kraft i slagene. Dette er noe som jeg vil ta opp blant trenerne i klubben.

Hva synes du om treningen som foregår hjemme, med trener og døvetolk?

Treningen i klubben hvor både hørende og døve trener sammen synes jeg fungerer godt. Det har noen ganger vært utfordrende med oversettelser da tolkene ikke er kjent med begreper i badminton, men dette bedrer seg etter noen treninger. Ellers har vi som trenere lært oss enkle tegn for hva vi vil at spillerne skal gjøre samt at Lena Mei og Lill-Beate klarer å lese på munnen. I tillegg kan vi vise alle øvelser eller slag før spillerne skal gjennomføre dem.

Du har hørt om Bente Andersen, hvorfra?

Jeg kjenner  ikke Bente Andersen selv, men datteren hennes, Veronica, har i mange år spilt badminton. Jeg har selv to sønner som spiller og det at jeg er trener i Bergen Badmintonklubb gjør at jeg har reist på mange turneringer de siste årene. Datteren til Bente har jeg truffet på disse turneringer. Jeg kjenner til at Bente har vunnet verdenslekene for døve for en del år siden. Jeg synes det er flott at Norge igjen er representert i mesterskap for døve gjennom Lill-Beate og Lena Mei.