- Vi vil gjerne ta brukerne med på råd og samarbeide

- Vi er allerede i dialog med en bruker som ønsker vurdering av tolk til en spesiell type oppdrag, noe vi kommer til å gjøre. Vi gir også i dag godkjenning for spesielle oppdrag

- Imidlertid er vi ’oppdragsgiver’ og yter av en tjeneste, dermed står vi ansvarlig for produktet som tolken leverer – vi må være den part som har siste ordet

- OFTE er det ikke det språklige som er problemet, men modenhet og forståelse av rolle. Hvordan bruker f.eks tolken informasjonen som han/hun fikk under oppdraget i ettertid? Forståelse av hva taushetsplikten innebærer? Hvordan takler tolken situasjoner der han/hun må gå inn og styre, avbryte for å få med info etc?

MEN: ser at det iblant ikke skilles mellom offentlig godkjenning og rammeavtale med Tolketjenesten.

Vi er ikke den instans som gir offentlig godkjenning. Men vi må ha en arbeidskontrakt med enhver tolk som jobber på oppdrag for RTV/ Tolketjenesten. Dette er den såkalte Rammeavtalen, og alle tolker som skal inngå et samarbeide med oss og inngå avtale må ha en form for godkjenning i forkant. Enten offentlig godkjenning eller godkjenning av oss for enkelte oppdrag som ufaglært.

En tolk som ikke har avtale med oss vil likevel kunne påta seg oppdrag for andre oppdragsgivere.

- Vi vet at stemmetolking er krevende

- Vi har tidligere fått godt forslag om at tolkene besøkte døvesenteret om torsdagene. Oppfordring har gått videre til tolkene.

- Vi regner med at dette delvis henger sammen med at vi fremdeles har unge tolker, og tolker av den ’nye’ typen: Som ikke har bakgrunn fra døv familie og som i liten grad har tilknytning til døvemiljøet.

- Vi skulle hatt kurs (for tolker) for et år siden. Har satt opp nytt kurs denne våren; starter arbeidet så snart studentperioden er over.

- Tolkene må praktisere og øve.

- HMS vurderer å jobbe videre med å prøve det ut i sammenhenger der oppdragets art tillater det.

- MEN: I Sverige gjorde man dette tidligere. De har dårlige erfaringer, og har valgt å gå bort fra denne praksisen. Det samme har skjedd i flere andre land. Flere grunner, bla. for få jobber for de som utdannet seg til dette.

- Jeg tror at dette har vært diskutert på den internasjonale EFSLI-konferansen, og vi har forsøkt å finne noe skriftlig dokumentasjon men har ikke lykkes i dette.

- Vi ser dessuten for oss at det ikke nødvendigvis er alle døve som ønsker å benytte denne ordningen med tanke på hvor lite miljøet er blant annet.

Hva skjer når de er ferdig utdannet? Her føler vi at vi behøver et apparat som bistår studentene med å finne jobb.

- Positiv arbeidsmarkedssituasjon for nyutdannete tolker; HMS-H tilbyr praksisplass og utlyser ledige stillinger; forholdsvis lett å finne jobb, men ikke nødvendigvis fast ansettelse.

- Vi lyser ut jobber nå, muligheter for frilansjobbing (vi tror at oppdragene vil komme med tolkene).

- Vi kan være med og distribuere henvendelser som kommer fra andre fylker.

- Vi har få muligheter for å markedsføre tolkene eller være behjelpelige.

- Vi har allerede samarbeid med studentene og har godkjent flere av dem for oppdrag.

- Studentene har helt siden i høst hatt anledning til å bli vurdert for godkjenning for enkelte oppdrag. Men av forskjellige grunner har det vært vanskelig å komme i gang med dette.

(Godkjenning er nødvendig jmf tidligere punkt)

- Situasjonen med studenter i fylket er fremdeles litt ny for oss, og vi diskuterer for tiden hvilken praksis vi skal ha i spørsmålet om å benytte dem som tolker, veldig interessert i å høre hvordan dere som brukere stiller dere til å benytte studenter.

- ELLERS: Vi er opptatt av å presisere at det må være Høyskolen som legger til rette for studentenes praksis, de er flinke til det. Det må være skolens ansvar. Tolketjenesten skal være en tjeneste som tilbyr Tolkehjelp og har intet formelt ansvar for studentene. Vi har egentlig ikke ressurser til å fylle denne funksjonen – alle slike ting må vi bruke tolker til, og det går igjen utover brukerne.

Døve med tilleggsfunksjonshemning (blind, rullestolbruker eller lignende):

- Tolketjenesten er for døve og døvblinde. Ledsagerfunksjonen er allerede en del av vår oppgave, men begrenset til språklig bindeledd. (De skal ikke trille stol, bære varer etc)

- Del av utdanning

- Info: Det diskuteres for tiden om dette skal skilles ut som egen tjeneste og utdanning. RTV nedsetter i disse dager en arbeidsgruppe for å utrede mulighetene.

- Vi viser videre til Folketrygdloven samt lovkommentar – det er tolkehjelp som dekkes av folketrygden – ikke andre oppgaver. Døvblinde har ledsagerkrav etter §10-7 g). Gjelder ikke andre funksjonshemminger.

- Tolketjeneste sender jevnlig ut såkalt ’akutt-lister’ til politi, legevakt, sykehus, barnevern etc, så listene og informasjonen finnes der.

- Vi vet at dette ofte ikke fungerer i praksis, men det er for øyeblikket det beste tilbudet.

- Tolketjenesten kan ikke pålegge andre instanser å bestille tolk til brukerne

Info fra tolketjenesten til brukerne (eks. Budstikken og hjemmesiden til døvesenteret)

- Det snakket vi om tidligere, og vi ser fremdeles nytten, men vi må inntil videre henvise til www.trygdeetaten.no

- Vi skal jobbe med generell info

- Vi oppfordrer dere til selv å produsere ut fra eksisterende tilgj. Info (hefter, Internett etc)

- HMS kan bidra med info, og bruke de nevnte kanalene aktivt.

Oversender materiale fra trygdeetatens nettsider samt info produsert av tolk Heidi Otterå til bruke for Bergen Døvesenter (se et annet sted i dette bladet).

Det er satt i gang prosjekt for å utrede muligheten, Tolketjenesten i Rogaland blir ansvarlig oi vårt fylke. Ordningen blir sannsynligvis begrenset til å gjelde døgnbetjent telefon til tolkeformidler som videre henvender seg til tolker med forespørsel. Venter endelig avklaring i løpet av mars.

- Tolkene skal kun utføre tolketjenesten, og: Ved ledig kapasitet skal de melde til Tolketjenesten, som benytter dem til andre oppdrag andre steder.

- Tolkene skal ha anledning til å delta på personalmøter; slike ganger kan det bestilles tolk fra Tolketjenesten til ansatte på bedriften.

- Tolk på arbeidsplass har i mange sammenhenger en utfordring i å ’velge rolle’ – "er jeg din tolk eller din kollega?"

Det er i stor grad arbeidsplassen og dens arbeidsavtale med tolken som styrer hvor og når tolken skal jobbe. Imidlertid vil svært kostnadskrevensde ordninger være vanskelig å få til pga økonomiske begrensninger som i dag finnes i ordningen.

Departementet har lovet en avklaring ang finansieringsordningen av ’Tolk på arbeidsplass’ innen kort tid.

HMS: Det finnes to klageformer:

a. klager på formelle vedtak (ikke særlig relevant ifm tolketjenesten)

b. serviceklager (klager på hvordan vi utfører tjenesten, eks. tolkens adferd, kompetanse, ferdigheter, holdning til etiske problemstillinger etc.).