Hvordan fungerer formidling av hørselstekniske hjelpemidler?

Svar:

Hjelpemiddelsystemet er oppbygget i nivåer hvor de enkelte partene har ulike roller.

Avhengig av brukerens tilstand eller problem, trenger man kompetanse på forskjellige nivåer hvor brukeren kan henvende seg.

Brukeren selv

har et oppfølgingsansvar i forhold til å ta vare på hjelpemiddelet slik av det ikke skades eller unødvendig forringes, samt sørge for daglig vedlikehold. For noen hjelpemidler kan dette innebære at bruker selv må kjøpe og montere batterier, for eksempel 9V batteri til Blinkanlegg.

1. linjetjenesten – kommunen

håndterer hyppig forekommende problemstillinger. Det forventes at disse løses på førstelinjenivå, basert på den brede erfaring og kunnskap som finnes i kommunen. At et problem er “enkelt” betyr ikke nødvendigvis at løsningen er enkel, men at det ikke kreves kompetanse fra flere nivåer for å løse problemet. Omfattende problemer kan godt løses i kommunen, men det er viktig å få råd og veiledning fra et høyere nivå eller fra andre sektorer dersom egen kompetanse ikke strekker til.

Forskrift om habilitering og rehabilitering, fastsatt av Sosial- og Helsedepartementet 28.juni 2001, sier m.a. at kommunens ansvar omfatter alle ledd i formidlingsprosessen. Ansvaret omfatter avdekking og utredning av behovet for hjelpemidler, nødvendig utprøving av hjelpemidler, bistand til brukeres søknad om hjelpemiddel, tilpassing, montering og enklere service- og reparasjon, samt motivasjon og opplæring av bruker i hjelpemiddelets funksjon. Kommunen har også et ansvar for evaluering av brukernytte og nødvendig justering i forhold til dette.

Når en formidler et hjelpemidler må det i formidlingsprosessen avklares opplæringsmål for bruk av hjelpemidlet. Man må avtale hvem som skal stå for opplæringen, og det bør foreligge en avtale om hvordan oppfølging skal foregå. Dette er spesielt viktig i forbindelse med service- og reparasjon av hjelpemiddelet - det må avtales med bruker hvordan, hvor og hvem som skal foreta reparasjoner.

2. linjetjenesten – hjelpemiddelsentralen

håndterer sjeldnere og kompliserte problemer som krever spesialistkompetanse innenfor områder der det ikke er mulig å bygge opp et tilstrekkelig erfaringsgrunnlag på et lavere nivå.

Det er utarbeidet samarbeidsavtaler med alle 33 kommuner i vårt fylke som beskriver ansvars og rolleavklaringer innenfor hjelpemiddelprosessen. I samhandlingen med 1. linjetjenesten inngår det at Hjelpemiddelsentralen har et informasjon og opplæringsansvar i formidlingsprosessen. Gjennom flere år har Hjelpemiddelsentralen i Hordaland gjennomført en systematisk opplæring av kommunens fagpersonell – formidlere og teknisk personell slik at de er i stand til å yte bistand i tråd med 1.linjetjenestens ansvar.

3. linjetjenesten – landsdekkende kompetansesenter.

De er spesialister på enkelte felter innenfor hjelpemiddelformidling, og har regions- eller landsdekkende funksjoner overfor brukerne, første- og andrelinjetjenesten.

Arbeidsfordeling ved service- og reparasjon

Ut i fra ansvars og rolledelingen i formidlingsprosessen er det naturlig at bruker henvender seg til 1. linjetjenesten – generalistene, og melder behov for faglig bistand. Oppdraget løses på lokalt nivå av kommunens personell. Kan ikke kommunens personell løse problemet vil de videreformidle en henvendelse til 2.linjetjenesten som har spesialistkompetanse. Oppdraget løses av hjelpemiddelsentralen i samarbeid med partene.

Det er ut fra denne oppgavefordelingen at en ønsker at brukerne skal henvende seg til kommunens personell for bistand, slik at oppgaven kan løses rasktest mulig på lavest mulig nivå.

Mange hørseltekniske hjelpemidler formidlers gjennom Høresentralen. Et av problemene for mange brukere blir da at de mister den lokale forankringen av behovet ved at en går utenom 1.linjetjenesten i kommune / bydel i formidlingsprosessen. I mange tilfeller ser vi da at bruker ikke får nødvendig opplæring og informasjon i bruk og oppfølging av hjelpemidlene. Resultatet blir ofte at brukerne ikke vet hvor de skal henvende seg for hjelp og bistand, f.eks ved service- og reparasjon. Dette medfører at det henvender seg direkte til Hjelpemiddelsentralen i stedet for å ta kontakt med kommunen for rask lokal løsning av problemet.

Hjelpemiddelsentralen har begrensede ressurser og vil ikke ha mulighet til å ivareta 1.linjetjenesteoppgaver innenfor enklere service- og reparasjoner. Derfor vil brukerne ved henvendelse til Hjelpemiddelsentralen bli henvist til å ta kontakt med kommune / bydel for å få utredet og om mulig løst problemet.