Bergen Døveforening ble stiftet allerede i 1880 og er derfor en av de eldste foreningene for funksjonshemmede i byen. Men alderen tynger ikke, vi er inne i en spennende omorganiserings prosess der vi går fra å være en tradisjonell forening til å bli et åpent og inkluderende senter.
Målet vårt er å ha åpent hus hver dag fra morgen til kveld. Et senter der vi gir tilbud om foredrag og kurs, der barn- og ungdom møtes til ulike aktiviteter, der amatørteater- virksomheten blomstrer, der alle kan hente seg nye kunnskaper gjennom internettkafeen, eller gjøre et lån på videobiblioteket, kanskje ta en titt i de nordiske døvebladene - eller kanskje kommer tur innom bare for å slå av en prat med andre. Tirsdagene er den store møtedagen for pensjonistene. Torsdag svinger kokken Vibeke opp med middag fra kl.16-18 - og senere på kvelden tar vi alltid opp et bestemt tema. I vårt senter er døvhet det normale, og de som ikke kan tegnspråk blir de funksjonshemmede. Men det er en funksjonshemning vi kan helbrede. Medisinen ligger i de hørende hender, de kan lære seg tegnspråk - vi har kursene !
Tegnspråk er det naturlige språket for døve.
I samvær med andre tegnspråkbrukere utvikler døve barn tegnspråk like naturlig som hørende barn utvikler talespråk. Døveskolene underviser i dag etter en tospråklighetsfilosofi med tegnspråk som første språk og norsk som andre språk. Det er vanskelig å lære seg norsk når en ikke har hjelp av hørselen.
Universitetet i Oslo har i dag studier i grunnfag- og mellomfag tegnspråk. I Bergen arbeides det med å få igang grunnfag tegnspråk på høgskolen.
Tegnspråk er et gestuelt og visuelt språk, men døve bruker tegnspråk forskjellig. Noen bruker tegn sammen med talespråket, andre bruker en blanding av norsk og tegnspråk, mens andre igjen bruker et tegnspråk som er uavhengig av talespråket. Hvordan en bruker tegnspråk er ofte betinget av hvem en snakker med. Tegnspråk er et rikt og vakkert språk.
