Notat til revidert planskisse Rødbygget.

Fra Hanna Mellemsether (27.09.2006 - til Kulturdepartementet)

Rødbygget i Bispegt.9b ble bygd som døveskole i 1855. Helt fram til 1990 var det døveskole her. Huset er tegnet av arkitekt Chr. Grosch, og er et vakkert og særpreget bygg sentralt plassert i midtbyen.

Dette notatet redegjør for de vurderinger og avgjørelser som er tatt i forbindelse med utbygging av lokalene i Rødbygget. Ombyggingen omfatter hele første etasje, hvorav halvparten er utstillingslokaler, resten av etasjen skal brukes til kafé og kontorlokaler. Bygget for øvrig er i bruk av Trondheim kommunes rådgivningstjeneste for døve og døvblinde, Døves menighet, Trondheim Døveforening (alle i 2.etg) mens granskningsutvalget for barnehjem i Trondheim leier i 3.etasje. Trondheim kommune, museet, døveforeningen og døvekirken er i ferd med å utarbeide et forslag til en stiftelse Rødbygget, med det mål at hele bygget blir et kulturhus for døve og tegnspråklige.

Rødbygget har tykke murvegger og store "døde" fellesarealer i trapperom og inngangshall. Valgene vi har er noe begrenset av byggets historie. Bærende murvegger og fredningsbestemmelser gjør at vi i stor grad må finne alternative løsninger til de ideelle. Bygget har vært i bruk som døveskole fram til 1990. Det er derfor ikke mye originalt igjen inne i bygget, men Statsbygg har tatt vare på den eldste brystpanelingen de fant ved restaurering på 90-tallet. Vi vurderer det som viktig ut fra ønsket om å formilde byggets skolehistorie at det som er igjen blir tatt vare på. Ytterligere ombygginger bør begrenses dersom det er mulig.

Inngang/adkomst:

Hovedinngangen er fra Bispegata. I dag holdes den lukket på grunn av at man har vært plaget med "uønsket besøk". Bygget ligger midt i byen, og har et belastet miljø i umiddelbar nærhet. Hovedinngangen har ikke tilrettelagt rampe, men dette finnes i bakgården.

Vi har valgt å bruke hovedinngangen i museets åpningstid og utover det bruke baktrappa. Skilting og merking vurderes ut fra vernebestemmelser og lages av oss i samarbeid med Statsbygg. Det er ikke tillatt å sette opp plakater på byggets front men store bannere og hengende skilt vil erstatte dette. Rullestolinngang vil fremdeles være fra bakgården, god merking på byggets framside forutsettes. Dette fordi inngangen i byggets hovedside har trapp både på ytterside og innside, og endringer her vil gripe inn i fredningsbestemmelsene. På forsiden merkes godt til bakgården, og det kan settes opp skilt til byggets øvrige funksjoner (Rådgivningstjenesten, døveforeningen etc.) som fremdeles vil ha bakgården som sin hovedinngang..

Resepsjon

Resepsjonsområdet er tegnet inn i rom 5/4. Ideelt sett burde resepsjonen være i hall-arealet (rom 15/13) slik at besøkende kom inn i museet med en gang de åpner dørene til Rødbygget. Av praktiske årsaker er det ikke mulig å gjøre det slik.  Rom 13 er en relativ smal korridor som ikke har rom for en resepsjon. Rom 15 er et stort fellesareal hvor alle andre brukere av bygget har sin atkomst. Det er kaldt, høyt under taket og uten oppvarming. Skal man gjøre endringer her griper det inn i bygget på en måte som ikke er pent og heller ikke ønskelig ut fra bevaringsmessige hensyn. Skal man sette opp varmekabler i gulv etc blir det også snakk om økte driftsutgifter.

Sikringshensyn er også viktig. Museumsarealet må være låsbart da flere ulike aktører bruker inngangen og det foregår aktiviteter både dag og kveld utenom museets åpningstid. Vi vil også leie ut kafearealet på kveldstid, noe som gjør at museet må være avlåst og sikret med alarm når bygget for øvrig benyttes.

Et annet problem med å ha resepsjonen utenfor museumsområdet er at man da har behov for to personer i stedet for en. Skal en person være i resepsjonen må da en annen være inne i museet. Dette mener jeg ikke er en god utnyttelse av arbeidskraft.  Personer som arbeider inne i museet vil ha kompetanse som gjøre vedkommende i stand til å ta oppgaver knyttet til registrering og dokumentasjon. (Arbeidsfunksjoner knyttet til dette vil være i rom 9).

Vi har derfor valgt å ha resepsjonen inne i museumsavdelingen, men også gjøre museet synlig i hallen ved hjelp av lys, skilt og bannere samt skiftende kunst/plakatutstilling. Vi skaper da en naturlig flyt som trekker publikum inn i museet. Videre skal det mellom rom 13 og rom 5 monteres ny dobbel dør som holdes åpne i museets åpningstider. Deler av døren vil være av glass og dermed gjøre museet mer synlig også for de som besøker Rødbygget utenom museets åpningstid. Ombyggingen vil medføre at man går gjennom bærevegg, og muren må derfor forsterkes..

Resepsjonsskranken plasseres slik at ansatte har oversikt både inn i museet og mot inngangsdøren, noe som er særlig viktig for hørselshemmede. Dette vil gi god plass til formidling i rom 5, slik at skoleklasser og større grupper lett kan samles for tegnspråktolking.

Vi har vurdert hvorvidt eksisterende toaletter og garderober (rom 12) kan flyttes ut av museumsarealet til andre siden av inngangen, men på grunn av krav til egne toaletter for personale på kafeen vil dette ikke være hensiktsmessig. En slik ombygging vil også bli uforholdsmessig dyr med flytting av røropplegg gjennom bærende murvegger. Vi har derfor valg å beholde toalettarealet slik det er i dag, men lage ny inngang fra gangen, rom 13. Også her vil forsterkning på grunn av bærevegg bli nødvendig.  Dermed får også kafeens besøkende tilgang til toalettene utenfor museets åpningstid.  Ny lettvegg settes opp mellom inngangsdør til museet og toalettarealet.  

Handikap-toalett finnes i 2.etg tilgjengelig via heis. Dette fungerer bra i dag og er slik vi vurderer den beste ordningen. Eksisterende rom i 1.etg er for små til å innplassere handikap-toalett, uten å gjøre store inngrep i bærevegger.

Utstillingsarealet

I planskissen ser vi at rom 1, 2, 3 og delvis 4 er utstillingsarealer. Her må publikumsflyt sikres gjennom å åpne en dør (i dag er denne skjult) mellom rom 2 og 3. Rom 4 er resepsjonsområde, med plass til formidling i grupper, eks. skoleklasser. Her er også noen dataterminaler plassert. Rom 1 og 2 er tematisk viet "tradisjonell" utstilling av spesialskolens historie, tablåer, rekonstruksjoner og de gjenstandene vi har. Rom 3 er tenkt til å vise dilemma/problemer  av mer generell karakter knyttet til hva som er 'normalt' og 'unormalt' i samfunnet. 

Døvemuseet skal være arbeidsplass for 1,5 tilsatte i tillegg til prosjektleder. Minst en person vil være tegnspråklig (døv/hørselshemmet), og alle rom må sikres og tilrettelegges for dette (brannvarsling, teksttelefon, lysvarsler for dør/telefon etc).

Kafearealet

Kafeen vil være en viktig miljøfaktor i Rødbygget, også i forhold til museet. På sikt vil den også være et naturlig sentrum i et "Kulturhus Rødbygget" hvor tegnspråk er det normale og talespråk det unormale.  Vi er nå i samtale med døveforeningen om bruk av kaféarealet, og under ombyggingen vil det bli tatt høyde for de ulike brukergruppers behov for tilrettelegging.

Det er i dag en lettvegg inne i rom 7 som skal fjernes for å gjøre kafeen størst mulig. I forhold til tidligere planskisse har vi kommet til at det øker tilgjengeligheten betraktelig å lage inngang til kafeen fra hallen (rom 15). Dette innebærer å slå hull på en opprinnelig vegg, men det kan gjøres slik at det ikke innvirker på bæreevnen til veggen. Noe økte kostnader må påregnes. Denne inngangen vil også være bedre i forhold til rømningsvei via både fram- og bakside (HC-inngang i bakside) .

Det er meningen at drift av kafeen skal settes bort f.eks til Prima/Aetat/andre. Det er altså ikke museets folk som skal betjene kafeen – men vi forutsetter at den skal være åpen i museets åpningstider. Det er mulig å bruke inngangen i trapperom (vis a vis rom 7) hvis det skal være spesielle arrangementer i bakgården. Da kan det være uteservering i bakgården. Dette må sees i sammenheng med andre aktiviteter som for eksempel dagtilbudet for døvblinde som bygges opp i øst-fløya (ikke med på tegning).

Andre rom

Rom 10 er tenkt som lager for museet og kontorer. (utstillingsutstyr, ikke sårbare gjenstander, kontorrekvisita. Rom 8 brukes til arbeid med arkivalia, film og lign (digital informasjon) og skal etter avtale være tilgjengelig for besøkende som vil bruke arkivet.    

Mindre ombygginger for å lette tilgangen må gjennomføres i hele bygget (dørstokker, dører). Automatiske døråpnere monteres inn til museet og til kafeen. Dette eksisterer i dag på bakdør. Ringeklokke og andre alarmer med lys må monteres i alle rom der det er nødvendig.

Universell utforming

Norsk Døvemuseum ønsker å være pionerer på museumsområdet når det gjelder tilrettelegging for alle brukere. Derfor er rullestoltilpasning, skiltfarger og størrelse tilpasset blinde/svaksynte tatt med i planene.  Dette gjelder i museets utstillinger så vel som i de arealene vi nå ønsker å ta i bruk til kafè og kontorer. Dette vil skape en møteplass hvor det som er "best for noen er bra for alle."

Hanna Mellemsether

førstekonservator