Til: Familie- og kulturkomiteen

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) med 45 000 medlemmer, er en

interesseorganisasjon for landets hørselshemmede.14,5 % av befolkningen, dvs ca

hørsel øker. En undersøkelse har anslått at andelen hørselshemmede vil stige til 25 % av

hørsel.

Nedsatt hørsel et kommunikasjonshandikap. I kultur er ofte kommunikasjon og lyd

viktig, og mange hørselshemmede er avhengige av hørselsteknisk tilrettelegging.

Allerede ved et lite hørselstap vil mange få problemer med å få med seg det som sies i

kinofilmer og på TV, og det er derfor helt nødvendig med teksting.

I dag tekstes svært mange forhåndsproduserte tv-programmer, problemet er at de fleste

direktesendte programmene ikke tekstes. HLF mener det er et demokratiproblem at

direktesendte nyhets- og aktualitetsprogrammer ikke blir tekstet.

Det ble i statsbudsjettet for 2006 bevilget 4 millioner kroner til utvikling av

talegjenkjenningsteknologi. Dette er en teknologi som muliggjør overføring av tale til

tekst. NRK og TV2 skal i samarbeid stå for utviklingsarbeidet, og

talegjenkjenningsteknologi vil bli brukt til å tekste direktesendte programmer.

Teknologien er velkjent og har eksistert i flere år, men har ikke vært tatt i bruk av

norske kringkastere.

Talegjenkjenningsteknologien er nå tilpasset det danske språket, og er tatt i bruk i dansk

tv. Dette ble utviklet gjennom et samarbeid mellom det danske Kulturministeriet,

Videnskapsministeriet, DR og TV2. Teknologien ble utviklet i løpet av 2 år og med en

kostnadsramme på rundt 6 millioner kroner.

I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007 er bevilgningen til

talegjenkjenningsteknologi foreslått videreført. HLF er glad for at bevilgningen

videreføres, men håper på en raskere progresjon i dette utviklingsarbeidet slik at

teknologien kan være tilgjengelig for norske TV-selskaper i løpet av et par år.

1 "Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede", Helsedepartementet og Sosialdepartementet (2002)

2Hearing Impairment Among Adults (HIA), Senter for medisinsk metodevurdering, Sintef (2001)

Teknologien i seg selv gir likevel ikke flere tekstede programmer, teknologien må også

tas i bruk.

NRK oppga i 2005 at 21% av norske programmer i NRK1 ble tekstet. Sammenlignet

med flere andre land i Europa, har Norge en lav andel tekstede norske programmer. I

Irland er 80% av alle programmer tekstet, i Nederland 75%, i England mellom 70-90%

også satt mål om 100% teksting innen 2010.

HLF mener at også Norge må sette krav om 100% teksting av alle norske programmer

innen 2010.

HLF mener at statlige myndigheter må sikre at talegjenkjenningsteknologi tas i bruk, og

at alle tv-programmer tekstes. Det må settes krav om 100% teksting av alle norske TVprogrammer

innen 2010. Det er flere måter dette kan gjøres på:

I forbindelse med innføring av digitalt bakkenett i 2009, skal det utarbeides nye

konsesjonskrav for norske kringkastere. Krav om teksting av norske tv-programmer kan

komme inn som et krav i konsesjonen. Det pågår imidlertid en vurdering av hvor

omfattende disse nye konsesjonskravene skal være.

En annen mulighet er at man gjennom lovgivning setter krav om teksteprosent. En slik

fremgangsmåte er valgt i f.eks England, Frankrike og Nederland. I Sverige har det

svenske Folketinget fattet et vedtak om 100% teksting innen 2010. Det vil si at målet

om 100% teksting er satt gjennom et konkret politisk vedtak.

HLF vil oppfordre Familie- og kulturkomiteen til å bidra til å sikre at alle norske tvprogrammer

bli tekstet innen 2010.

I en utredning av advokat Nicolai V Skjerdal i forbindelse med NOU 2005:8 (Likeverd

og tilgjengelighet) konkluderes det med at det ikke er noen hindringer for å pålegge krav

om teksting av TV og kino, dersom lovgiver finner det ønskelig.

Ønskes nærmere informasjon, ta kontakt med Hørselshemmedes Landsforbund (HLF):

v/ Bjørnar Dagstad, interessepolitisk rådgiver

* Alle tallene er fra EFHOH (European Federation of Hard of Hearing People) European comparison of

subtitling, 2006.