Døv identitet over alle grenser. Hva betyr globaliseringen med økt vekt på elektroniske kommunikasjonsformer for døves identitet? Sosialantropolog Jan-Kåre Breivik ved Senter for samfunnsforskning stiller spørsmålet i pilotprosjektet Døves globale og translokale nettverk. En studie av transnasjonale møtesteder og betydningen av cyberspace og IKT for døve.

Breivik forteller at døve har lang tradisjon for transnasjonalt samarbeid. Blant annet har det vært arrangert verdensleker for døve siden 1920, lenge før andre marginaliserte grupper (for eksempel funksjonshemmede) benyttet idrettsarenaer som transnasjonal møteplass. Nå har han sammen forskerne Hilde Haualand og Per Solvang samlet inn informasjon blant deltakere under Døveolympiaden i Roma sommeren 2001. De tre forskerne ønsker blant annet å se nærmere på hvilken betydning bruk av Internett og elektronisk kommunikasjon har for døves transnasjonale orientering. Vil for eksempel elektroniske kommunikasjonskanaler styrke de døves muligheter til å pleie transnasjonale kontakter som ble etablert under lekene? Og: Hva innebærer kommunikasjonsmulighetene for spenningen mellom det å føle lokal/nasjonal tilhørighet og en mer transnasjonal orientering som døv?

Breivik hevder at døves språklige fellesskapet har skapt grunnlag for en kollektiv dimensjon som er viktig for deres identitetsdannelse.
– Døves identitetsdannelse understreker at identitet ikke er noe som er avhengig av lokalmiljøet. Identitet er noe som først og fremst blir dannet i dialog med omgivelsene, og disse omgivelsene finner man ikke nødvendigvis i nabolaget. De kan like gjerne bestå av personer man treffer i døveklubben, på pratesider på Internett og på transnasjonale idrettsarrangementer, sier Breivik.

Det blir mulig å kjøpe kaffe og kaker i døvesenteret. Tolkestudentene serverer.

Alle er hjertelig velkommen!