Kjære
fremtidige stortingsrepresentant
og andre interesserte!

                                                                                                  Se aktuelle lenker

Teksting er viktig
Teksting av norske TV-programmer er en viktig sak for hørselshemmede. Det er derfor HLF fokuserer spesielt på denne saken i forbindelse med årets valgkamp. At programmer er tekstet, er en forutsetning for at mennesker med nedsatt hørsel skal få med seg innholdet og sammenhengen i det som sies på TV.

Dette har i mange år vært en viktig sak for Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Vi taler på vegne av mange, for det er 600 000 hørselshemmede i Norge. Ofte er det akkurat lyden på TV som er det første man får problemer med når hørselen begynner å svikte.

Diskriminering
Når TV-mediet ikke tilrettelegges for hørselshemmede vha teksting, er dette diskriminering. Det er fullt mulig å tekste programmene på TV, og da må man utnytte denne muligheten, istedenfor å utelukke hørselshemmede. TV-mediet må være tilgjengelig for alle grupper i samfunnet!

Demokratiproblem
TV spiller en svært sentral rolle i en valgkamp. Manglende teksting fører til at hørselshemmede – i motsetning til andre velgere her i landet – ikke får muligheten til å følge debattsendinger og andre direktesendte oppslag ifbm valgkampen. Hvorfor skal hørselshemmede holdes utenfor denne viktige informasjonskanalen? Manglende teksting er et demokratiproblem!

Situasjonen i dag: Teksting av forhåndsproduserte programmer
NRK tekster en god del av sine programmer for hørselshemmede. Dette er hovedsakelig forhåndsproduserte programmer. I 2003 satt NRK i gang et prøveprosjekt med hurtigskrivere for å tekste også noen direktesendte programmer. NRK lover at de skal tekste mest mulig under valgkampsendingene.

I konsesjonen for TV2 står det at de skal tekste sendinger i tidsrommet 18:00 til 22:00 hver dag for hørselshemmede. I påvente av at det blir utviklet teknologi for talegjenkjenning (se under), skal TV2 i følge konsesjonen, tekste repriser på direktesendte aktualitetsprogrammer. Dette innebærer at det stort sett bare er forhåndsproduserte programmer som tekstes, ikke direktesendte.

Utfordringen: Teksting av direktesendte programmer
Dagens direkteteksting på NRK er ikke tilstrekkelig god, men HLF mener teksting med hurtigskrivere (jfr NRKs prøveprosjekt) er en løsning som fungerer tilfredsstillende inntil talegjenkjenningsteknologien er på plass.
Løsningen på teksteutfordringen er altså talegjenkjenningsteknologi. En rekke europeiske TV-stasjoner bruker i dag dette systemet til å tekste TV-programmer for hørselshemmede, for eksempel spansk tv, tysk tv og britisk tv.
Talegjenkjenning innebærer at det er en datamaskin som omformer det som sies til tekst, og denne teksten kommer ganske umiddelbart opp på TV-skjermen.

Utvikling av teknologi
I dag har ingen av de norske TV-stasjonene tilgang til talegjenkjenningsteknologi. Det er nødvendig å utvikle slik teknologi.

Danmark er i gang med et slikt utviklingsprosjekt: Det danske Kulturministeriet har inngått en avtale med de største TV-kanalene i Danmark om at de skal spleise på å utvikle denne teknologien for danske forhold. Kostnadsrammen er 6 millioner kroner. Det er forventet at dette systemet skal være ferdigstilt i løpet av 2006.

HLF synes det danske initiativet er en god modell som bør overføres til norske forhold!

Hva må gjøres?
HLF krever at NRK, TV2 og Kulturdepartementet må gå sammen om å utvikle norsk talegjenkjenningsteknologi.

HLF har ved en rekke anledninger tatt denne saken opp med Stortingets kulturkomité. Og komiteen har ved flere anledninger gitt uttrykk for at dette er en viktig sak. Senest ved behandlingen av statsbudsjettet for 2005 ba Stortinget om at Regjeringen må bidra til at det utvikles teknologi for talegjenkjenning.

Det nye Stortinget
Det er svært viktig at det nye Stortinget og den nye kulturkomiteen følger opp dette. Det må settes av penger, og gis klare føringer ifht utvikling av talegjenkjenningsteknologi. Først da vil hørselshemmede på lik linje med andre kunne dra nytte av TV, både ifbm valgkampen og i andre sammenhenger.