|
Rådgivningskontor for hørselshemmede |
I dag tror jeg kanskje jeg vet noe om hvordan brudens far føler det når han gifter bort sin datter. Ikke det at du har vært som en datter for meg, Mary-Ann, men jeg har vært daglig leder for sykepleietjenesten fra november 1993 og nå skal den ikke være lokalisert i kontoret ved siden av mitt lenger. Det føles rart og tomt.
Jeg har lett i gamle protokoller og det ser ut til at bruden, altså menighetssykepleier for døve, ble unnfanget som sak nr 3 på menighetsrådets møte 14.juni 1988. Det ble et langt svangerskap, men endelig 13.juli 1992 skjedde fødselen og menighetsrådet ansatte menighetssykepleier. Bergen kommune var en solid og god jordmor som også var en av faderne ved den store barnedåpen søndag 6.september da Reidun Vatne Moe ble ønsket velkommen som den 1. menighetssykepleier for døve i Bergen. Allerede da var rådgivning en del av stillingens innhold.
Bruden ble fort voksen. I de 13 årene tjenesten har eksistert, har sykepleie, helt eller nesten blitt borte. Den viktigste oppgaven har vært og er å være et bindeledd mellom det ordinære hjelpeapparatet og den hørselshemmete brukeren.
Jeg er glad for at jeg kjenner brudgommen godt, gjennom felles samarbeidsmøter i disse årene. Brudgommen har riktignok vært ganske skiftende opp gjennom årene, men de siste par årene har det vært samme person noe som helt sikkert har lettet den praktiske prosessen dette året frem til i dag. Jeg er helt overbevist om at dere på gangen i 2.etasje vil ta godt vare på rådgivningskontorets leder og konsulent.
For noen uker siden satt Mary-Ann og jeg og bladde i den nye boken til Sissel Grønlie: ”Uten hørsel?” Der var det noen linjer som du så gjerne ville ha med deg, Mary-Ann. Jeg har snakket med Sissel og fått lov til å kopiere de og her har du de til å henge på veggen. ”Begrepsutvikling er en betingelse for tanke og refleksjon og for utvikling av ferdigheter i samtale og lesing, altså for tilegnelse av informasjon og kunnskap. Vi trenger begreper for å begripe det vi erfarer. Begrepsutvikling forutsetter språkmiljø.”
Så skal jeg ta på meg en annen hatt og hilse så mye fra menighetsrådet i Døves menighet, Bergen og takke for det det har betydd å ha sykepleietjenesten for døve. Tryggheten en finner i et språkmiljø, enten det nå er tegnspråk, tegn-til-tale eller en må bruke andre typer hjelpemidler, kan ikke forståes hvis en ikke har vært i den situasjonen at en ikke behersker kommunikasjonen. Menighetsrådet ønsker Bergen kommune hjertelig til lykke med Rådgivningskontor for hørselshemmet og døvblinde og håper at dagens bemanning med 2 bare er en begynnelse slik at den tjenesten sykepleietjenesten har ytt frem til i dag fortsetter og utvides, og utvides og utvides. Jeg drister meg til å sitere president Roosevelt som under krigen sa: ”Look to Norway” og sier ”Look to Oslo”.
Jeg har med en liten ting som gave fra menighetsrådet som skal være et minne om i dag. Den skal også minne Rådgivningskontoret om at det er et lys for brukerne.
LYKKE TIL!